Vers | English: King James Version | Norwegian: Det Norsk Bibelselskap (1930) |
1 | Canst thou draw out leviathan with an hook? or his tongue with a cord which thou lettest down? | Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig? |
2 | Canst thou put an hook into his nose? or bore his jaw through with a thorn? | Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til. |
3 | Will he make many supplications unto thee? will he speak soft words unto thee? | Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning. |
4 | Will he make a covenant with thee? wilt thou take him for a servant for ever? | Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner? |
5 | Wilt thou play with him as with a bird? or wilt thou bind him for thy maidens? | Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel. |
6 | Shall the companions make a banquet of him? shall they part him among the merchants? | Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl. |
7 | Canst thou fill his skin with barbed iron? or his head with fish spears? | De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem. |
8 | Lay thine hand upon him, remember the battle, do no more. | Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at. |
9 | Behold, the hope of him is in vain: shall not one be cast down even at the sight of him? | Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk. |
10 | None is so fierce that dare stir him up: who then is able to stand before me? | Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem. |
11 | Who hath prevented me, that I should repay him? whatsoever is under the whole heaven is mine. | Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv. |
12 | I will not conceal his parts, nor his power, nor his comely proportion. | Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap. |
13 | Who can discover the face of his garment? or who can come to him with his double bridle? | På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den. |
14 | Who can open the doors of his face? his teeth are terrible round about. | Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke. |
15 | His scales are his pride, shut up together as with a close seal. | Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten. |
16 | One is so near to another, that no air can come between them. | Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling. |
17 | They are joined one to another, they stick together, that they cannot be sundered. | Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd. |
18 | By his neesings a light doth shine, and his eyes are like the eyelids of the morning. | Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre. |
19 | Out of his mouth go burning lamps, and sparks of fire leap out. | Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.} |
20 | Out of his nostrils goeth smoke, as out of a seething pot or caldron. | Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd. |
21 | His breath kindleth coals, and a flame goeth out of his mouth. | På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede. |
22 | In his neck remaineth strength, and sorrow is turned into joy before him. | Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele. |
23 | The flakes of his flesh are joined together: they are firm in themselves; they cannot be moved. | Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår. |
24 | His heart is as firm as a stone; yea, as hard as a piece of the nether millstone. | Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes. |
25 | When he raiseth up himself, the mighty are afraid: by reason of breakings they purify themselves. | Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr. |
26 | The sword of him that layeth at him cannot hold: the spear, the dart, nor the habergeon. | |
27 | He esteemeth iron as straw, and brass as rotten wood. | |
28 | The arrow cannot make him flee: slingstones are turned with him into stubble. | |
29 | Darts are counted as stubble: he laugheth at the shaking of a spear. | |
30 | Sharp stones are under him: he spreadeth sharp pointed things upon the mire. | |
31 | He maketh the deep to boil like a pot: he maketh the sea like a pot of ointment. | |
32 | He maketh a path to shine after him; one would think the deep to be hoary. | |
33 | Upon earth there is not his like, who is made without fear. | |
34 | He beholdeth all high things: he is a king over all the children of pride. |